I tillegg til vannkraft har Norge også en liten andel strømproduksjon som skjer i kullfyrte varmekraftverk (på Svalbard), og noen få dampdrevne generatorer i forbindelse med søppelforbrenningsanlegg, forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er det største. Sammenlignet med vannkraftproduksjon har varmekraft likevel en heller marginal betydning som bidragsyter til landets totale strømproduksjon. Det er politisk bestemt at ny vannkraft ikke skal bygges ut i noe særlig omfang. Atomkraftverk er heller ikke særlig aktuelt her til lands. Det skal i stedet satses på fornybar energi, som vindkraft og sol. Diagrammet under viser samlet strømproduksjon i Norge i årene 2000 - 2016.
Norge er blant de land i verden om har renest strømproduksjon, takket være vannkraften. I de fleste andre land i verden produseres strøm i varmekraftverk, og da spesielt i atomkraftverk, men også i gass- og kullkraftverk. Atomkraft er omstridt og kull og gass har lav virkningsgrad og forurensende utslipp.
Norge var nettoeksportør av elektrisitet i årene 2000 – 2016. Vi eksporterte ca. 65 prosent mer enn vi importerte. Årsaken til dette ligger blant annet i at strøm ble en handelsvare gjennom energiloven i 1990, og at norsk vannkraft er etterspurt i Europa for å regulere effekttopper.
Norge er altså i en situasjon der myndighetene har sagt nei til stort sett all ny energiutbygging som betyr noe, samtidig som det er politisk bestemt at stadig mer av transporten skal elektrifiseres. Dette er et politisk dilemma som dessverre drukner i festtaler om å satse på fornybar energi. Fornybar energi monner lite, uansett hvordan en snur og vender på det.
Selv om vannkraften er en utmerket energikilde, har den også sine svakheter. Det må regne og snø om vannmagasinene skal fylles opp. I år har sommeren vært fattig på nedbør, og mange vannmagasin er nå slunkne
Det begynner dermed å haste med å bestemme hvordan samfunnet skal løse framtidens energibehov. Demokrati er en utmerket innretning, men demokrati betyr også lange beslutningsprosesser. Og når beslutninger først er fattet, vil det gå ytterligere mange år før ny kraftproduksjon kan levere strøm inn på forsyningsnettet.
Tekst og illustrasjoner: Anders Back, faglærer elektro og lavspenning, Norsk jernbaneskole
Foto: Hilde Lillejord
